Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post Reply
Fjella
Posts: 64
Joined: Wed Mar 18, 2020 5:52 pm

Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Fjella »

Kjent diskusjonstema her: bør nye hallar helst bli bygde i området der det er hall frå før for å styrkje hockeymiljøa og redusere reisevegane? Eller er det viktigaste at «svarte hol» blir fylte, slik at det blir spela hockey i heile landet? Eg tenkte at denne tråden kunne bli vigd til det spørsmålet. Lat oss sjå korleis det står til med hockeyen der det er langt til næraste hockey-miljø.

Fjella
Posts: 64
Joined: Wed Mar 18, 2020 5:52 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Fjella »

Fosenhallen er eit eksempel på det, byggjeår 2007, ligg i Bjugn sentrum i Ørland kommune:

Hallen er ein skeisehall og tek til å bli nokre år nå. Sjølv om skeiser var føremålet med hallen, så finst det også ein rink for hockey på innsida av banen. Det finst hockey-klubb i Fosen, ja til og med to. Det er eit reint bedriftslag i Ørlandet sentrum, og dessutan ein ordinær klubb tilslutta Fosen Idrettslag. For å finne klubbar som er med i seriespel, er Trondheim det næraste. Dit er det langt, anten ein vel kortaste vegen med ferje over Trondheimsfjorden eller noko lengre serjefritt med tunell. Ingen av klubbane har no lag i seriespel, men har hatt det tidlegare.

Det blir sagt i lenka nedanfor at laget ynskjer å vera med i seriespel. Lenka omtalar situasjonen for klubbane svært godt.
https://briefingfosen.no/ishockeyklubb-soker-goalie/

Positivt:
Laget har som mål å vera med i seriespel igjen,
Det finst militært mannskap på flybasen Ørlandet som kan vera ein stimulans

Negativt:
Svært lang reiseveg til næraste hockeyklubb, over to timar med bil og ferje til Trondheim
Truleg inga rekruttering av dei yngste (sjå lenkja). Det må til skal klubben lukkast.

Hovudproblem: Inga folkerik kommune og ishall i alt vesentleg bygd for andre føremål.

Framtid: Det ser ikkje særleg ljost ut sidan hallen har vore i drift heilt sidan 2007, og enno er ikkje klubben med i noko stabilt seriespel. Trur kanskje at det må til ein resursperson som fattar interesse for klubben, skal det bli ei endring.

Fjella
Posts: 64
Joined: Wed Mar 18, 2020 5:52 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Fjella »

Så tek vi for oss Furulia Amfi:
Kunstfrosen ishockeybane, byggjeår 2017, Isfjorden i Rauma kommune. Isfjorden ligg aller inst i Romsdalsfjorden og har lange tradisjonar for vintersport. I denne tradisjonen har klubben Isfjorden Hockey hatt ein eldsjel i Joachim Horn Torp som har fått etablert den kunstfrosne banen. Det ser ut til å vera stor aktivitet der, særleg med mange ungar. Det ber alle innslaga på nettet preg av. Det ser ikkje ut til at klubben har lag som er med i seriespel enno, men det kan ein neppe heller vente sidan bana ikkje har vore i bruk meir enn i to sesongar. Det var heilt i slutten av 2017 at ho vart offisielt opna.

Idrettslaget Leik i Hølonda i Melhus kommune og Lillehammer ishockey-klubb er dei næraste hockeylaga med seriespel. Dit er det langt, om lag 300 km etter E136 og E6.

Dei næraste stadene med organisert hockey er Kristiansund N og Lalm i Gudbrandsdalen. Det der synd det ikkje er hockeymiljø i nabobygda Lesja som berre ligg 60-70 km unna med gode tilhøve for naturis.

https://www.facebook.com/Furulia-sk%C3% ... 567732809/
https://no.wikipedia.org/wiki/Isfjorden_Hockey
https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/2 ... 067569.ece
https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/2 ... 206526.ece
https://www.hockey.no/nyheter/aktuelt/i ... er-hedret/

Positivt:
Har vore eit miljø for skeiser og anna vintersport i denne vestlandsbygda, dermed noko å bygje vidare på
Det ser ut til å vera god oppslutnad om treninga mellom dei yngste.

Negativt:
Reisevegane til hockey-naboar er lange. Det blir spela hockey på Lalm i Gudbrandsdalen og i Kristiansund. Til båe stadene tek det om lag 2t og 20 min. Tida til Kristiansud inkluderer ei ferje.
Isfjorden er ei relativt lita bygd. Det kan bli vanskeleg å halde seriespel over tid.
Vêret kan enno skape vanskar i og med at bana ikkje har overbygg.

Framtida: Den store aktiviteten på banen, kan bety at laget organiserer ishockeyen sin bra. Det kan bli seriespel eller organiseringa kan skje ved hjelp av helgekampar mot t.d. Kristiansund og Lalm eller kanskje også Lom/Skjåk-hockey. 

Slasher
Posts: 38
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:11 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Slasher »

Selv om det er veldig fint med ishaller og gryende hockey-miljø i både småsteder som Bjugn og Isfjorden er det vel ikke til å komme unna at det er helt avgjørende for Norsk hockey at vi får haller der de store folkemassene bor. Men slike haller blir ikke bygget før deg er en ildsjel eller fler som tar tak, så da blir det litt tilfeldig hvor disse hallene dukker opp. Ingen helhetlig, nasjonal tanke bak spredningen. Dessuten er tomtepris og infrastruktur et større problem i sentrumsnære steder, så terskelen er nok noe høyere der.

Fjella
Posts: 64
Joined: Wed Mar 18, 2020 5:52 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Fjella »

Arena Nordvest:
Byggjeår 2018, ligg i Kristiansund N. Det er ein skeisehall, men med hockey-rink på indre bane. Hockey-aktiviteten er organisert av idrettslaget Braatt.

Her ser det ut som det er eit godt samarbeid mellom forbundet og klubben. I vinter som var har dei gjennomført "GET skøyte og hockeyskole» primært for barn frå 4-10 år som dei skriv, men elles også for U10, U13 og for U16. Dette ser på sikt svært lovande ut. I 2019 organiserte laget også ein cup. Mats Aasen har gjeve utstyr til hockey-gruppa. Det vitnar om at gruppa har vore flink til å markere seg.

Også for Kristiansund blir den næraste klubben med seriespel Leik i Hølonda, men reisevegen til Trondheim er ikkje mykje lengre. Reisevegen er om lag 3 timar og eit kvarter, og det er langt om laget skal vera med i ungdomsseriar der det ofte er kampar. Det er positivt at det no blir spela ishockey i Isfjorden i Rauma kommune. Det gjev 1 time mindre reiseveg enn til Trondheim. Vi får håpe at dei to nye hockeyklubbane kan vera til inspirasjon for kvarandre.

https://www.braatt.com/ishockey

Positivt:
Stor entusiasme mellom dei yngre for hockey som er eit nytt idrettstilbod i kommunen.
Systematisk opplæring etter GETs ishockeyskole.
Kommunen har eit relativt godt grunnlag i folketalet, ca 25 000 som Lillehammer og i tillegg ca. 6000 i nabokommunen Averøy.

Negativt:
Reisevegane er lange, 2t 15min til næraste hockeyklubb, 3t 15 min til næraste hockeyklubb med organisert seriespel.
Krevjande å starte med hockey heilt frå bar bakke utan nære relasjonar til andre klubbar.

Framtida:
Den store entusiasmen tyder på at klubben vil klare å etablere seg.

Fjella
Posts: 64
Joined: Wed Mar 18, 2020 5:52 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Fjella »

Slasher wrote:
Sat Jul 04, 2020 8:31 pm
Selv om det er veldig fint med ishaller og gryende hockey-miljø i både småsteder som Bjugn og Isfjorden er det vel ikke til å komme unna at det er helt avgjørende for Norsk hockey at vi får haller der de store folkemassene bor. Men slike haller blir ikke bygget før deg er en ildsjel eller fler som tar tak, så da blir det litt tilfeldig hvor disse hallene dukker opp. Ingen helhetlig, nasjonal tanke bak spredningen. Dessuten er tomtepris og infrastruktur et større problem i sentrumsnære steder, så terskelen er nok noe høyere der.
Dette er eit problem. I dei siste åra er det berre Sandefjord og Kristiansund N som har fått hall i det vi kan kalle eit tett befolka område.

Slasher
Posts: 38
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:11 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Slasher »

Men for å svare på det opprinnelige spørsmålet du stiller, så vil jeg si at det er temmelig åpenbart at det er viktigere å få nye haller i byer og tettsteder som pr i dag ikke har hall, framfor å få flere haller der det allerede finnes. Dette begrunner jeg med at om vi får spredt sporten, vil nye steder også oppdage hockey, og de stedene der hockey etablerer seg vil det automatisk bli et ønske/krav om mer istid/ flere haller, som de ordner selv. Så om vi får en hall i eksempelvis Drammen, så kan det på sikt genere flere i samme område pga økt interesse/behov. Om vi fortsetter å fortette i byene som allerede har hall er jo lista lagt. Da vil vi aldri se noen utvikling. Og for Guds skyld ingen sånne flerbruksarenaer for bandy/hockey/curling.

DonCherry
Posts: 123
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:43 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by DonCherry »

Fjella wrote:
Sun Jul 05, 2020 1:27 pm
Slasher wrote:
Sat Jul 04, 2020 8:31 pm
Selv om det er veldig fint med ishaller og gryende hockey-miljø i både småsteder som Bjugn og Isfjorden er det vel ikke til å komme unna at det er helt avgjørende for Norsk hockey at vi får haller der de store folkemassene bor. Men slike haller blir ikke bygget før deg er en ildsjel eller fler som tar tak, så da blir det litt tilfeldig hvor disse hallene dukker opp. Ingen helhetlig, nasjonal tanke bak spredningen. Dessuten er tomtepris og infrastruktur et større problem i sentrumsnære steder, så terskelen er nok noe høyere der.
Dette er eit problem. I dei siste åra er det berre Sandefjord og Kristiansund N som har fått hall i det vi kan kalle eit tett befolka område.
Det største problemet er at det nesten ikke bygges ishaller, og at det nærmest er tilfeldighetene som råder. Forbundet har sannsynligvis ingen anleggspoltikk. Da blir det tilfeldig. For de neste årene kommer hallene i befolkede områder hvor det er ishaller og miljø fra før av. Frogner/Oslo, Asker, Åsane/Bergen og Fredrikstad, i tillegg til Jordal/oslo hvor det kommer ny for gammel. Trondheim og Moss får midertidige, og så kommer det kanskje mer i Trondheim og en i Sandnes/Stavanger.

Det var nylig noen som kommenterte et sted på facebook i forbindelse med mulig norsk VM søknad at ishockey er blitt så dårlig behandlet i Norge. Dette var sikkert gjort med pekefingeren pekende mot politikere og andre idretter, men sannheten er heller den at forbundet og norsk ishockey som utgjør forbundet, de har seg selv å takke for dårlig utført arbeid langs alle akser. Vi hadde et sportslig oppsving for ca 10 år siden som ikke ble forvaltet verken sportslig, økonomisk, anleggsmessig eller idrettspolitisk. Da kan vi ikke skylde på andre.

I tidligere diskusjoner om Idrettsforbundets Campus Sognsvann, eller et nytt toppidrettssenter om dere vil, har det vært med en ishall. Den er ikke lenger omtalt i de siste fremlagte planene. Forbundets gamle mål har vært både kvinne og herrelandslaget til OL. Nå kan det bli Danmark som kommer seg dit med begge sine to landslag, mens våre ikke kommer med. Forbundets mulige argumentasjon for å få ishallen tilbake i prosjekt Sognsvann vil da svekkes.

Jeg sier ja takk til både en del av de svarte hullene og flere haller for og rundt de etablerte miljøene, men for å få fortgang i en mer planmessig utbygging må forbundet først våkne opp. Hvor er den anleggsplanen de har skrevet om i sine to siste årsmeldinger?

DonCherry
Posts: 123
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:43 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by DonCherry »

Slasher wrote:
Mon Jul 06, 2020 1:05 am
Men for å svare på det opprinnelige spørsmålet du stiller, så vil jeg si at det er temmelig åpenbart at det er viktigere å få nye haller i byer og tettsteder som pr i dag ikke har hall, framfor å få flere haller der det allerede finnes. Dette begrunner jeg med at om vi får spredt sporten, vil nye steder også oppdage hockey, og de stedene der hockey etablerer seg vil det automatisk bli et ønske/krav om mer istid/ flere haller, som de ordner selv. Så om vi får en hall i eksempelvis Drammen, så kan det på sikt genere flere i samme område pga økt interesse/behov. Om vi fortsetter å fortette i byene som allerede har hall er jo lista lagt. Da vil vi aldri se noen utvikling. Og for Guds skyld ingen sånne flerbruksarenaer for bandy/hockey/curling.
Slik det er nå er det ikke det ene eller det andre, men tilfeldighetene som råder. Forbundet har ingen anleggsplan, og da har de heller ingen begrunnelser for verken det ene eller det andre.

sorum
Posts: 343
Joined: Wed Feb 26, 2020 12:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by sorum »

Slasher wrote:
Mon Jul 06, 2020 1:05 am
Men for å svare på det opprinnelige spørsmålet du stiller, så vil jeg si at det er temmelig åpenbart at det er viktigere å få nye haller i byer og tettsteder som pr i dag ikke har hall, framfor å få flere haller der det allerede finnes. Dette begrunner jeg med at om vi får spredt sporten, vil nye steder også oppdage hockey, og de stedene der hockey etablerer seg vil det automatisk bli et ønske/krav om mer istid/ flere haller, som de ordner selv. Så om vi får en hall i eksempelvis Drammen, så kan det på sikt genere flere i samme område pga økt interesse/behov. Om vi fortsetter å fortette i byene som allerede har hall er jo lista lagt. Da vil vi aldri se noen utvikling. Og for Guds skyld ingen sånne flerbruksarenaer for bandy/hockey/curling.
Utfordringen ligger i at det er ingen i norsk ishockey som kan peke på en by og så vedta at det skal bygges en ishall der. Alt er opp til kommunene. Bare en sjelden gang blir en ishall bygget av andre enn kommunene. Ideelt skulle vi bygge både i byer som ikke har ishall og i byer som har haller fra før. F.eks i Trondheim som kan doble fra tre til seks innen 5 år. Da vil Trondheim være den kommunen med best dekning. Men som sagt, det er lite Forbundet får gjort ovenfor byer som ikke bygger ishaller. Det er gjerne en veldig lang prosess. Men det vi også ser er en by som Hamar hvor de nå diskuterer en tredje ishall. Det virker som at nabokommunene (Ringsaker, Stange, Løten og Elverum med 85000 innbyggere til sammen) finner det bekvemt å sende sende sine idrettsungdommer til Hamar for å spille ishockey og derfor ikke bygger egne haller.

DonCherry
Posts: 123
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:43 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by DonCherry »

sorum wrote:
Sat Jul 11, 2020 11:58 pm
Slasher wrote:
Mon Jul 06, 2020 1:05 am
Men for å svare på det opprinnelige spørsmålet du stiller, så vil jeg si at det er temmelig åpenbart at det er viktigere å få nye haller i byer og tettsteder som pr i dag ikke har hall, framfor å få flere haller der det allerede finnes. Dette begrunner jeg med at om vi får spredt sporten, vil nye steder også oppdage hockey, og de stedene der hockey etablerer seg vil det automatisk bli et ønske/krav om mer istid/ flere haller, som de ordner selv. Så om vi får en hall i eksempelvis Drammen, så kan det på sikt genere flere i samme område pga økt interesse/behov. Om vi fortsetter å fortette i byene som allerede har hall er jo lista lagt. Da vil vi aldri se noen utvikling. Og for Guds skyld ingen sånne flerbruksarenaer for bandy/hockey/curling.
Utfordringen ligger i at det er ingen i norsk ishockey som kan peke på en by og så vedta at det skal bygges en ishall der. Alt er opp til kommunene. Bare en sjelden gang blir en ishall bygget av andre enn kommunene. Ideelt skulle vi bygge både i byer som ikke har ishall og i byer som har haller fra før. F.eks i Trondheim som kan doble fra tre til seks innen 5 år. Da vil Trondheim være den kommunen med best dekning. Men som sagt, det er lite Forbundet får gjort ovenfor byer som ikke bygger ishaller. Det er gjerne en veldig lang prosess. Men det vi også ser er en by som Hamar hvor de nå diskuterer en tredje ishall. Det virker som at nabokommunene (Ringsaker, Stange, Løten og Elverum med 85000 innbyggere til sammen) finner det bekvemt å sende sende sine idrettsungdommer til Hamar for å spille ishockey og derfor ikke bygger egne haller.
Du har som forbundet ditt fokus på at det er så vanskelig å få bygget ishaller. Har du noen gang tenkt på at andre idretter faktisk får bygget sine anlegg? De kommer ikke av seg selv, men se feks på turn som jeg skrev om på ishalltråden tidligere i sommer.

viewtopic.php?f=2&t=54&p=759&hilit=turn#p759

De satte seg et mål, har sin plan og har brettet opp skjorteermene. Du kan se på deres jevnlige rapporteringer som en form for evaluering. Resultatene kommer slik de ofte gjør det innen gode prestasjonskulturer. Det enkle alternativet er å skylde på at det er vanskelig. Jeg gjengir hele mitt innlegg fra 2. juni under.

Post by DonCherry » Tue Jun 02, 2020 11:38 pm
AMK79 wrote:
Mon Jun 01, 2020 12:13 pm
Ikke fornøyd, påpeker bare at ting er i markant endring.
Et spørsmål, som er reelt og ikke retorisk, hva mener DC er et realistisk mål for forbundet de neste ti årene? Eller sagt med andre ord om du ledet NIHF hva mener du hadde vært mulig å få til i løpet av det neste decenniet?
Nøkkelen for både vekst og anlegg ligger i at forbundet omsider bestemmer seg for å ta den viktige saken med anlegg på alvor, noe de ikke gjør for tiden. Jeg fikk følgende i gjennom melding i en chattboks i pinsehelgen som delvis bekrefter dette.
Anleggskomiteen til NIHF har ikke fungert.
Det var noe mer, og jeg ser ingen grunn til ikke å tro på dette selv om det egentlig heter anleggsutvalg i vårt forbund. Jeg gjorde søk på NIHF og anleggsutvalg, og slo kun opp på dette ene treffet, et intervju Kvatningen/nitten.no gjorde med vår president før han ble valgt for to år siden. Det sier en del.

https://nitten.no/dette-haper-var-patro ... -a-fa-til/
Dette håper påtroppende president å få til

– Hva blir de viktigste oppgavene for den neste ishockeypresidenten?

– Det vil være å fortsette det arbeidet som er gjort de siste årene, med fokus på aktivitet, rekruttering, inkludering og utvikling av en nasjonal anleggspolitikk som resulterer i flere nye isflater.

– Hvordan kan vi få ishockeysporten til å vokse i Norge?

– Skal idretten vår fortsette veksten, må vi legge til rette for økt aktivitet og fortsette arbeidet med å bygge omdømme. En viktig faktor for økt aktivitet er å få på plass flere mindre kunstfrosne løkker som senker terskelen for å prøve seg med skøyter, og etter hvert kølle og puck. Dette må følges opp med flere anlegg for organisert aktivitet og klubbygging i områder hvor vi i dag står svakt. I tillegg må det satses på toppnivået for å gjøre idretten vår attraktiv for alle de som elsker å se norsk idrett.

– Den dagen du er ferdig med din periode eller dine perioder som ishockeypresident, hva håper du å ha fått til?

– Dette er et stort spørsmål som ikke er enkelt å svare på. Jeg håper selvfølgelig at vi har sett en vekst i antall isflater og gjennom det økt aktivitet. Jeg håper vi har blitt flinkere til å inkludere flere i vår idrett. Jeg håper vi klarer å prestere bedre i de eldste ungdomsgruppene og gjennom det skape flere gode norske GET-spillere og landslagsspillere. Summen av dette er et ønske om å kunne bidra til økt omdømme og oppslutning for norsk hockey!
Jeg biter meg først merke i presidentens svar på de to første av de tre gjengitte spørsmålene. Her prater han blant annet om utvikling av en nasjonal anleggspolitikk med nye isflater, områder hvor vi i dag står svakt og et toppnivået som skal væreattraktivt for alle de som elsker å se norsk idrett.

Jeg har letet og funnet at forbundet ikke har noen anleggspolitikk. Vedr. det attraktive så var GET denne siste sesongen den eneste av toppligaene i Europa som hadde en negativ utvikling på tilskuersiden, og det med hele 11% fall for tilskuertallet. Forbundet kunne unngått dette store fallet med en bedre styring mot mål.

Presidenten er langt fra å nå sine erklærte mål (hans svar på det tredje spørsmålet) gjennom den første presidentperioden. Dersom han skal innfri bedre gjennom neste periode (blir det gjenvalg?), bør han ta sitt verv og sin programerklæring mer på alvor. Jeg kommer tilbake til dette senere.

I gamle Puckprat hadde jeg et innlegg der jeg hadde sveipet innom Turnforbundet hvor jeg fant mye vettugt om ambisiøse anleggsplaner som ble fulgt opp av et mer seriøst forbund med mål og mening. Innlegget gikk dessverre tapt med Puckprat, men Turnforbundet leverer fortsatt på anleggsiden, og de skriver også om dette, spesielt gjennom deres anleggskomites årlige nyhetbrev, men først fra forrige års statusmøte som deres anleggskomite og anleggskonsulent hadde med Kulturdepartementets avdelingsdirektør for idrett.

https://gymogturn.no/2019/06/17/kulturd ... tatusmote/

Fra denne kan dere lese at i 2008, når Turns basishall ble godkjent for spillemidler, så var det kun 16 haller i Norge hvor turns elementer stod fastmontert. I perioden 2009 frem til forrige sommer ble det så bygget hele 46 nye basishaller. AMK kan gjerne sammenligne, for dette gir en tredobling over 9,5 år. Deres mål er videre "å øke antall haller til 160 innen utgangen av 2034. For NGTF er det derfor viktig å ha en tett og god dialog med kulturdepartementet."

Har vårt anleggesutvalg, som pt. ikke fungerer, en slik årlig dialog med Kulturdepartementet, og har de et klart måltall som det jobbes etter? Svaret er nei.

Så til turnforbundets årlige nyhetsbrev hvor jeg har trukket ut status for anleggsutbyggingen.

https://idrettsforbundet.sharepoint.com ... bkhBRzJFZw

Vår 2015
Forventer 10 nye i løpet av 2015 og 2016

Vår 2016
2016 tegner til å bli et rekordår når det gjelder nye haller.
Det er gledelig å kunne fastslå at dengeografiske spredningen er ivaretatt med nye anlegg fra nord til sør.
Fra mai til oktober: 7 nye turnhaller
Noen av disse har fått 11 millioner i spillemidler.
De sju nye hallene som står ferdig nå i 2016 får alle minimum fire millioner i spillemidler (den minste basishallen på 20 x 23 meter gir inntil fire millioner i spillemidler). Flere av hallene er imidlertid større og utløser mer i spillemidler. Det største alternativet på 23 x 44 meter utløser f.eks. inntil sju millioner i spillemidler. I tillegg har seks av de sju anleggene fått såkalte programsatsingsmidler på fire millioner hver som en del av et anleggspolitisk program som Norges Gymnastikk-og Turnforbund er en del av.
Vår 2017
Fra mai 2016 – mai 2017: 10 nye turnhaller.
For resten av 2017: ytterligere 6 nye
Det er gledelig å kunne fastslå at den geografiske spredningen er ivaretatt
Vår 2018
Fra mai2017 – mai 2018: 7 nye turnhaller,
Forventer for resten av 2017 og ut 2010: 20 nye turnhaller
Det planlegges og bygges basishaller som aldri før! Interessen for å bygge basishaller i Norge har aldri vært større enn akkurat nå.
Vår 2019
3 ferdige H-2019
Mars 2019: 7 under bygging

Vår 2020
12 anlegg under bygging
Det bygges basishaller over hele landet!
Har vårt forbunds anleggsutvalg slike årlige nyhetsbrev?

Sjekk også ut statussiden fra turnforbundets siste årlige leder og anleggskonferanse, avholdt i november 2019.

https://gymogturn.no/2019/12/06/vellykk ... feranse-2/
Noen klipp:
Denne idretten øker mest i Norge
Fotball? Langrenn? Håndball? Nei, færre nordmenn går på ski. Men turn er den idretten som vokser mest i antall aktive medlemmer.

Gymnastikk og turn er den idretten som de siste seks år har hatt størst vekst i antall aktive medlemmer.
Sondre Sande Gullord fra Idrettsstyret fortsatte med å vise idrettens overordnede strategier i «Idretten vil» der det blant annet framkommer at flere og bedre anlegg står sentralt.
Torstein Busland, anleggsrådgiver i NIF, gikk deretter mer i dybden på mål og strategier innen anleggsfeltet.
Turnforbundet svarer på dette med sine klare mål og strategier, og de leverer godt på årlige delmål og det geografiske på veien mot sitt mål. Med dette har de også spist seg godt inn i anleggspotten, og med sin store vekst på anleggssiden har de også vunnet i kampen om størst vekst i antall aktive medlemmer. De høster gevinster hele veien og det virker som om både NIF og Kulturdepartement liker hva de ser.

Dette mens vårt forbund på sett og vis feiler langs alle de tre viktige frontene, Anlegg, Sport og Marked. Presidenten kan neppe være fornøyd med dette etter sine to første år i vervet. Hva har han å vise til ovenfor NIF og departement og i forhold til sine uttalte mål for presidentvervet?

Mitt korte svar til AMK på hans spørsmål om hva som bør gjøres av forbundet på anleggsiden de neste 10 årene, er ganske enkelt at de bør begynne å jobbe seriøst og planmessig slik andre forbund gjør det. Dette gjelder også for Sport og Marked. Alt henger sammen, og år etter år uten evalueringer og med gjentatte dårlige unnskyldninger gir ikke resultater. Da hjelper det heller ikke med mål og planer.

sorum
Posts: 343
Joined: Wed Feb 26, 2020 12:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by sorum »

Et par kommentarer.

Dette om hva ishockeypresidenten sier om anleggspolitikk:

– Hva blir de viktigste oppgavene for den neste ishockeypresidenten?

– Det vil være å fortsette det arbeidet som er gjort de siste årene, med fokus på aktivitet, rekruttering, inkludering og utvikling av en nasjonal anleggspolitikk som resulterer i flere nye isflater.

Her sikter Tage Pettersen til en nasjonal anleggspolitikk utarbeidet av NIF, ikke NIHF. Og der finner vi nå at nettopp isflater skal prioriteres ift til bidrag fra spillemidlene. 99 mill i ekstra midler til seks haller som gir 15,5 mill i ordinære spillemidler hver, pluss 16,5 mill ekstra til hver av dem. Til sammen 32 mill pr hall.

V: FORSLAG TIL ANLEGGSPOLITISK PROGRAM 2019 - 2023
Punkt 1: Større trenings- og rekrutteringsanlegg
Følgende anleggstyper foreslås:
• Isanlegg
• Anlegg for å øke bredden og mangfoldet i anleggstyper

Isanlegg omfatter ishaller, curlinghaller, bandyanlegg og anlegg for hurtigløp på skøyter.
Det foreslås at det settes av 150 millioner, kroner til isanlegg og 240 millioner kroner til anlegg for å øke bredden og mangfoldet i anleggstyper.......... https://www.idrettsforbundet.no/content ... utgave.pdf

Ishaller er kanskje noe av det dyreste å bygge. Mange snakker om at vi kan satse på enklere haller. Det tror jeg vi skal forsøke å unngå. Det må i så fall være for å få en en hall 2 der der hvor det er presserende med mer istimer. For å komme inn under ordningen med spillemidler, 15,5 mill er det en rekke krav. F.eks skal det nå bygges 6 garderober, for å kunne ta i mot en økning av jente-/kvinnespillere. Det skal være sosiale rom, som cafe og kontorer. Og bygger man styrketreningsrom får man ekstra støtte. Ishockeysportens særpreg med at barna møter opp 30-45 min før trening, garderobekulturen, og treffpunkt for foreldre som skal danne et apparat rundt lagene er punkter som gjør at vi bør bygge med høy standar, som koster 60-80 mill. De seks første anleggene, f.eks dobbelthallen på Tiller i Trondheim, burde kunne være vedtatt innen et år for å få en del av den ekstra potten på 99 mill. Samtidig er også en ishall noe av dyreste å drifte. Det kreves av en kommune ansetter 4-5 mann for ha drift fra kl. 07-23 hver dag i 8 mnd.

Det er imponerende å se hva turn har fått til. Men det er mye enklere å komme i gang med en turngruppe. Alle norske skoler har en gymsal. Ifm det populære tilbudet om allidrett blir de fleste barn introdusert for turn-sporten, og jeg tror at denne idretten må være den billigste for utøverne, les foreldrene. Og dette er også en typisk jentesport, mens vi bare har ca 2000 jenter som spiller ishockey.

AMK79
Posts: 27
Joined: Thu Feb 27, 2020 12:08 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by AMK79 »

Mange gode poenger.

Men er dette et forslag eller er ordningen vedtatt?

sorum
Posts: 343
Joined: Wed Feb 26, 2020 12:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by sorum »

Iflg denne er det en vedtatt strategi https://www.idrettsforbundet.no/tema/anlegg/

-Vedlagt følger vedtatt anleggsstrategi for perioden 2019-2023. Dette er en av fire strategiplaner for norsk idrett i den neste fireårsperioden. De tre øvrige er livslang idrett, bedre idrettslag og bedre toppidrett.

Men som det også står: -Det er Kulturdepartementet som fastsetter innhold og størrelse på et anleggspolitisk program. En klar tilbakemelding fra idrettskretser og særforbund har vært et ønske om at idretten skal få en større rolle i å prioritere hvordan spillemidlene fordeles.

Dette er altså ikke et vedtak det følger penger med nå. Det er idrettens innspill til KUD. Det er der fordelingen av spillemidlene gjøres. Men håpet må jo være at isanlegg blir høyest prioritert med seks nye anlegg vedtatt før 2023.

DonCherry
Posts: 123
Joined: Wed Feb 26, 2020 5:43 pm

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by DonCherry »

sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Et par kommentarer.

Dette om hva ishockeypresidenten sier om anleggspolitikk:

– Hva blir de viktigste oppgavene for den neste ishockeypresidenten?

– Det vil være å fortsette det arbeidet som er gjort de siste årene, med fokus på aktivitet, rekruttering, inkludering og utvikling av en nasjonal anleggspolitikk som resulterer i flere nye isflater.

Her sikter Tage Pettersen til en nasjonal anleggspolitikk utarbeidet av NIF, ikke NIHF. Og der finner vi nå at nettopp isflater skal prioriteres ift til bidrag fra spillemidlene. 99 mill i ekstra midler til seks haller som gir 15,5 mill i ordinære spillemidler hver, pluss 16,5 mill ekstra til hver av dem. Til sammen 32 mill pr hall.

V: FORSLAG TIL ANLEGGSPOLITISK PROGRAM 2019 - 2023
Punkt 1: Større trenings- og rekrutteringsanlegg
Følgende anleggstyper foreslås:
• Isanlegg
• Anlegg for å øke bredden og mangfoldet i anleggstyper

Isanlegg omfatter ishaller, curlinghaller, bandyanlegg og anlegg for hurtigløp på skøyter.
Det foreslås at det settes av 150 millioner, kroner til isanlegg og 240 millioner kroner til anlegg for å øke bredden og mangfoldet i anleggstyper.......... https://www.idrettsforbundet.no/content ... utgave.pdf
Ja. Presidenten siktet sikkert til ny nasjonal anleggspolitikk, og han legger til at det skal sikres at den resulterer i flere nye isflater. Merk deg/dere det.

99 mill ekstra for 6 ishaller over 5 år. Er dette bra, eller godt nok? Det gir drøyt en ny ishall pr. år for perioden. Se ikke bort fra at tre av disse pakkene skusles bort på allerede finansierte og nært kommende nye Jordal, Åsane/Bergen og Asker, og deretter de to i Fredrikstad og en i Trondheim. Dette for at forbundet skal sikre seg for å kunne vise til at midlene er brukt. Det gir ingen nødvendig drahjelp for nye steder og nye isflater utenom de som allerede lå i pipelinen.

Dette er på sett og vis en idiotisk pakke. Det ville vært bedre å øke satsen for spillemidler pr. ishall for å få opp byggetakten. Sett den til en prosentsats av byggekostnader opp til en evt. maks kostnad, og evt. gradert ned for overskytende.
sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Samtidig er også en ishall noe av dyreste å drifte. Det kreves av en kommune ansetter 4-5 mann for ha drift fra kl. 07-23 hver dag i 8 mnd.
Dette er en jobb for forbundet sammen med idrettsforbundet for å se på modeller for å få ned kostnadene. Hvorfor ikke legge denne biten over på dugnad for klubbene etter arbeidstid?
sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Ishaller er kanskje noe av det dyreste å bygge. Mange snakker om at vi kan satse på enklere haller. Det tror jeg vi skal forsøke å unngå. Det er imponerende å se hva turn har fått til. Men det er mye enklere å komme i gang med en turngruppe. Alle norske skoler har en gymsal. Ifm det populære tilbudet om allidrett blir de fleste barn introdusert for turn-sporten, og jeg tror at denne idretten må være den billigste for utøverne, les foreldrene. Og dette er også en typisk jentesport, mens vi bare har ca 2000 jenter som spiller ishockey.
Nå må vi slutte med å vise til hvor enkelt og billig det er for andre, mens det er så jævla vanskelig og dyrt for ishockey. Dette er å lete etter unnskyldninger, og det er den beste måten for ikke å få gjort noe. Vi ser mye av dette fra forbundet innen sport, marked og anlegg, hvor du Sorum nå bidrar med å forsterke dårlige unnskyldninger.

Saken for Turn er at de hadde 16 definerte turnhaller/basishaller i 2008, og at de da bestemte seg for å gjøre noe med dette. I perioden 2009 og frem til i fjor sommer bygde de 46 nye, og målet er å ha 160 haller innen utgangen av 2034. De er i rute for å klare dette. Ja, det er på en måte imponerende, men det viser også hva som er mulig med målrettet godt arbeid.

Vet du hva en turnhall koster? Det er en under bygging i Ski nå som skal være ferdig til jul. Byggekostnader er 75 mill + mva.

http://www.bygg.no/article/1408705

Østlandets blad har noen nyere +saker hvor de skriver at budsjettet er på 80 millioner kroner pluss 12 til 14 millioner i tippemidler. Tenk på dette neste gang noen forteller dere om de alt for dyre ishallene. Slå hull i mytene!
Nå er kanskje den kommende turnhallen i Ski av typen stor turnhall, men det bør også være mulig å bygge enkle ishaller for kanskje under eller ned mot 50 mill.

Merk dere også at Ski kommune bygger turnhall for 75-80 mill og henter da inn 12-14 mill i spillemidler, mens de for en ishall ville fått 15,5 mill i ordinære spillemidler + kanskje 16,5 mill nå i ekstra spillemidler. Hvis dere googler på turnhall og millioner for det siste året vil dere få opp flere i kostnadsområdet 40-50-85 mill, men de ligger som +saker.

Billigere å drive med turn og andre idretter? Hva gjøres for å få ned kostnadene innen ishockey? Start over med din godtakelse av de høye driftskostnadene. Identifiser problemene og jobb for å løse dem. Det fungerer alltid bedre enn å legge seg ned for unnskyldninger.
sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Men det er mye enklere å komme i gang med en turngruppe. Alle norske skoler har en gymsal.
Du er en av dem som argumenterer for å starte med utendørs is. Det er godt mulig å drive med turn i en gymsal eller i en flerbrukshall, men kan det trenes og spilles ishockey på en utebane uten kuldegrader, eller på en kunstfrossen utebane der hvor regnet høljer eller snøen laver ned? Hvis isen ute er et delmål for å realisere en ishall må jobben fullføres. Turnerne har kanskje behov for noe større og bedre, men de kan i det minste utøve sin idrett.
sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Og dette er også en typisk jentesport, mens vi bare har ca 2000 jenter som spiller ishockey.
Her gjør du det igjen. Du finner frem en unnskyldning, men det danske kvinnelandslaget skal spille A-VM kommende sesong.

http://ishockey.dk/nyt-ishockeyprojekt- ... espillere/

Raftman
Posts: 9
Joined: Thu May 21, 2020 2:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by Raftman »

DonCherry wrote:
Tue Jul 14, 2020 2:03 pm

Slå hull i mytene!

Billigere å drive med turn og andre idretter? Hva gjøres for å få ned kostnadene innen ishockey? Start over med din godtakelse av de høye driftskostnadene. Identifiser problemene og jobb for å løse dem. Det fungerer alltid bedre enn å legge seg ned for unnskyldninger.
sorum wrote:
Sun Jul 12, 2020 9:15 pm
Men det er mye enklere å komme i gang med en turngruppe. Alle norske skoler har en gymsal.
Alle skoler har ikke gymsal.

Storelva skole er en skole sør på Kvaløysletta i Tromsø med ca. 400 elever i 1-10 klasse. De har ikke gymsal, men de har en fotballhall med 7’er kunstgress som gjør nytten som gymsal. Dette er en av seks fotballhaller i Tromsø. Landets første fotballhall var Skarphallen – en 11’er hall som stod ferdig i 1985. Jeg spilte fotball på den tiden i Tromsø. Vi gjorde det ute…. også på vinteren. De fire andre fotballhallene i Tromsø er en 9’er og tre 7’er haller. Den siste, Lerøyhallen, som er i TILs eie, åpnet nettopp til byggekostnad "over 100 mill". For det beløpet fikk de også med en cageballbane (noen få m2 større enn en ballbinge) og 400 m2 parkering i en kjelleretasje. Tromsø kommune betalte 7,5 mill for tomten, og har gjerne dekket mer….

TUIL åpnet sin TUIL Arena med med 7’er fotball og basishall turn i 2018. Byggekostnad 115 mill, hvor Tromsø kommune bidro med 30 mill og Troms fylkeskommune med 15 mill:
https://www.aftenposten.no/sport/fotbal ... t-av-dette

Altså…. de er nødvendigvis ikke så billige disse fotballhallene heller (en myte?), selv om det bare er snakk om 7’er haller, og… de har altså seks fotballhaller i Tromsø nå, og bare en ishall. Dette er en stygg skjevfordeling.

Tilbake til Storelva skole. Der er det nå omsider klart for byggestart av en gymsal – eller mer presist: en flerbrukshall med gulv størrelse håndballflate og en liten tribune for 200 tilskuere. Byggekostnad er 145 mill pluss litt over 1,5 mill for kunst... til utsmykking. Jeg mener det burde vært mulig å bygge en dobbel ishall og en flerbrukshall for den prisen, men fint skal det sikkert være – og det er fra nå av ingen grunn til å skamme seg dersom en ishall koster 50-75 mill.

Mens vi er i mitt gamle hjemfylke, så fikk Harstad landets første kunstgressbane i 1987 (min andre hjemmebane). Harstad har nå fire fotballhaller. Det gir en fotballhall pr. 6.000 innbyggere – og de har ingen ishall. Dette er også en stygg skjevfordeling.

Min yngste bror bor på Kvaløysletta, og Tromsø hadde fått sin ishall når barna hans skulle begynne med idrett. Jeg jobbet hardt for å selge inn ishockey, men han og fruen hans viste til lange helgeturer for de yngste ishockeylagene nedover Sverige og avishistorier om stengte fjelloverganger og buss med hockeybarn som brøt sammen langt der nede i Sverige – så nei takk. Det ble håndball og turn på deres barn, med enkelte eksotiske turer helt til Harstad og Alta for kamper og konkurranse. Jeg tror ikke de er alene om å tenke slik på steder med isolerte ishaller. Ishockeyen taper barn på kostnader i tid og penger.

Apropos kostnader… og ishockey som en dyr idrett? Jeg vil påstå at for foreldre med barn i ishockey er det reisekostnadene som trekker mer enn avgifter og utstyr – og dette spesielt for dem som ikke har en ishall i kort avstand eller uten flere bompasseringer, og for dem som fra helt ung alder av må reise langt for å få spille kamper. Dette bryter mot NIFs barneidrettsbestemmelser som hele Norsk idrett er enige om. Hele idrettsfamilien er også enige om likestilling og gode idrettstilbud også til de mange som ikke ønsker å satse (altså gode muligheter for nivådeling), og at kostnadsnivået skal ned for barn og unge – og det gjøres vedtak på hvert idrettsting om stadig strengere regler for alt dette.

NIHF er stilltiende med på alle disse vedtakene og resolusjonene uten å si fra om hvordan ishockeyen ikke kan følge opp for alle de fine ordene for store deler av landet, og de gjør heller bruk av dette for å få bygget ut flere ishaller etter et planmessig og behovsargumentert anleggsprogram på både nye og gamle steder.

NIHF kan gjøre bruk av NIFs lover, vedtak og resolusjoner om barneidrettsbestemmelser, likestilling, idrett for alle og lengst mulig, osv. for å argumentere for en planmessig og nødvendig utbygging av ishaller for å oppfylle NIFs mange fine ord, men de gjør det ikke. De kan også legge på med statistikk som viser skjevfordelingen av spillemidler og andre offentlige midler på anleggsiden over tid, men de gjør det ikke, og de kan gjøre alt dette på en svart saklig og ryddig måte til det politiske Norge, men de gjør det ikke.

Anleggspolitikk er en form for politikk, og da er det på sin plass å gjøre bruk av alle de gode argumentene som NIF, idretts-Norge og politikerne har lagt ut der rett foran nesen på oss – og det er de samme greiene over hele Norge. Det blir ikke ishaller av å peke på at det er den enkelte kommunes ansvar. Det er bare drepende for ildsjelene, og vi kommer nesten ingen vei – eller det tar mange 10-år selv for byer/kommuner med +25.000 innbyggere, det dobbelte og mer, eller der hvor det er skrikende behov for ishall nr. 2 eller 3 for å kunne gi jenter og gutter likeverdige tilbud, og også for dem som ikke ønsker å satse men bare vil spille ishockey for å ha det gøy – slik de kan det på lavere nivå i andre idretter etter at de har fylt 14-15 år.

Problemene er de samme over hele landet, og vi taper i forhold til de store idrettene som styrer skjevfordelingen både idrettspolitisk og politisk uten at hverken dem eller politikerne behøver å tenke på barneidrettsbestemmelser, likestillingsproblematikken innen ishockey, og det at det er umulig å gi rom for både toppidrett, breddeidrett, paraidrett, for begge kjønn, og kanskje kunstløp også… innen en ishall. Det går bare ikke, og det at problemene er de samme tilsier også at det er NIHF som må fronte ishockeyens (ishallens) felles sak. Er det ingen som tenker på at hvis en skal ha lønnshopp eller bedre pensjonsavtale, så er det til stor hjelp å ha en fagforening i ryggen som kan føre kampen tydelig og bredt over et saklig og bredt felles grunnlag? "Sammen er vi sterke", sier de i Stavanger. De har et poeng der, i Stavanger.

De andre idrettene passer ikke på oss, og de bygger ikke flere ishaller for oss hvis vi bare er greie, hyggelige, takker pent for 100 mill ekstra over 5 år, og ikke sier noe utover litt spredt ildsjelaktivitet her og der. Det nytter ikke å stå der med luen i hendene bakpå ryggen og se ned i gulvet. Husmannsånden fungerer ikke her heller. Konkurransen om anleggsmidlene er som konkurransen innen idretten…. Ja, noen "jukser" også her for å vinne, og forskjellene mellom de store og de mindre har ikke blitt mindre over de siste 10 år. Det er bare å se på tabellene for fordeling av anleggsmidler, så ser dere hvordan dette fungerer. NIHF bør gjøre bruk av dette også – både for å vise skjevfordelingen og resultatene av skjevfordeling over tid.

NIHF og den lille norske ishockeyfamilien behøver ikke jukse. NIF og den store norske idrettsfamilien har egentlig lagt alt til rette for oss med sine godt begrunnede lover, vedtak og resolusjoner, og med sitt tallmateriale over anleggsmidler og medlemstall (inkl. fordeling på kjønn og geografisk). NIHFs jobb for en intensivert utbygging av ishaller kan føres med saklig og bestemt argumentasjon i en høflig tone…. og så må det selvsagt ligge gode planverk bak dette. Det går kanskje ikke første dagen, men det vil løsne (det skal løsne i et vestlig såkalt velfungerende demokrati) – og med 10 nye ishaller over kort tid vil de neste 10 bli enklere, osv. Dette handler egentlig om smartness og ståpå-vilje, og husk at ishallen er egentlig ikke så dyr (legg bort husmannsånden med lua på ryggen og blikket festet i gulvet) sammenlignet med fotballhaller, flerbrukshaller, turns basishaller, osv…. Men, det vil selvsagt hjelpe godt på med billige og modulbaserte konsepthaller – og at vi gjør vårt beste for å fylle opp de ishallene som ikke er helt fulle pr. i dag med god aktivitet.

Husk også at med flere ishaller bygd ut planmessig etter en fornuftig clustertanke, så vil det være mulig med lokale seriespill for de yngre – og også for de litt eldre og de eldre. Videre vil det være mulig med mer konkurransedyktige regionale serier for de som ønsker å satse opp til kanskje U16 (U18?) og for seriene under elitebiten (Div2 og ned - husk at det eren del klubber som ikke ønsker å spille Div2 fordi det er landsdekkende og koster for mye av både tid og penger). Alt dette burde være klare mål for NIHF.

DC trakk frem tall for økt takt i bygging av basishaller for turn. Fra Skarphallen ble bygget som den første i 1985 og frem til årsskiftet var det bygget 142 fotballhaller i Norge. Det blir 142 fotballhaller over 35 år, og takten har økt også der over de senere år…..

AMK79
Posts: 27
Joined: Thu Feb 27, 2020 12:08 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by AMK79 »

Om det er helt analogt eller ikke så er uansett veksten i turnhaller interessant. Og jeg har heller ikke sett noen anleggsplan, noe som er merkelig gitt at dette var helt sentralt i Tages kampanje for å bli president. Kanskje man kunne konfrontere han med dette, eks på Twitter?

sorum
Posts: 343
Joined: Wed Feb 26, 2020 12:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by sorum »

AMK79 wrote:
Sun Jul 26, 2020 11:15 am
Om det er helt analogt eller ikke så er uansett veksten i turnhaller interessant. Og jeg har heller ikke sett noen anleggsplan, noe som er merkelig gitt at dette var helt sentralt i Tages kampanje for å bli president. Kanskje man kunne konfrontere han med dette, eks på Twitter?
Fra den andre tråden om Nye haller: "Dette håper påtroppende president å få til"

– Hva blir de viktigste oppgavene for den neste ishockeypresidenten?

– Det vil være å fortsette det arbeidet som er gjort de siste årene, med fokus på aktivitet, rekruttering, inkludering og utvikling av en nasjonal anleggspolitikk som resulterer i flere nye isflater".

Det er altså ikke en anleggsplan som Forbundet lager selv som Tage Pettersen snakket om. Det han fokuserte på var den nasjonale anleggspolitikken som Idrettsforbundet la frem i 2019. Og der foreslår NIF at ishaller skal prioriteres ift til bidrag fra spillemidlene. 99 mill i ekstra midler til seks haller, som gir 16,5 mill ekstra til hver i tillegg til 15,5 mill i ordinære spillemidler. Til sammen 32 mill pr hall er forslaget.

Men tilbake til det som er tema for tråden. "Fjella" spør: Bør nye hallar helst bli bygde i området der det er hall frå før for å styrkje hockeymiljøa og redusere reisevegane? Eller er det viktigaste at «svarte hol» blir fylte, slik at det blir spela hockey i heile landet?

Vi kan starte med en realitycheck: De siste 10 årene, 2010-2019, har vi fått 15 nye ishaller. Disse fordeler seg slik:

-Tromsø ishall
-Nordkraft Arena, Narvik
-Nordvest Arena, Kristiansund (hockeyrink i skøytehall) https://www.facebook.com/ILbraatthockey ... =3&theater og https://www.facebook.com/ILbraatthockey ... =3&theater
-Haugesund ishall
-DNB Arena
-Stavanger ishall 1
-Stavanger ishall 2
-Sørmarka Arena, Stavanger (hockeyrink i skøytehall) http://old.oilers.no/index.cfm?id=432563
-Idda Arena, Kristiansand
-Sandefjord ishall
-Oslofjord Arena, Stokke (Brunstad menighet) https://oslofjord.com/oslofjordarena/20 ... yvedvik12/
-Jar Isforum (Bærum)
-Vinterbro ishall, Ås kommune (Brunstad menighet) https://vinterbroishall.no/
-Jessheim ishall
-Lillehammer ungdomshall

Altså 11 vanlige ishaller ( mens en ishall er lagt ned, Siddishallen 2). I Kristiansund er det etablert ishockeyklubb med en viss aktivitet. I Sørmarka er det mest publikumsåpent, også for kølle og puck. På Vinterbro har Frisk og VIF hatt treninger, og det er åpent for alle å leie timer. I Stokke ble hallen brukt av Tønsberg i fjor når deres ishall ble renovert.

Som vi ser kom ni av hallene i kommuner som ikke hadde ishall fra før. Og vi har fått med Nord-Norge, Nord-Møre, Haugaland og Sørlandet. Stavanger har gått fra to isflater til fem. Vestfold har fått sin andre hall. Det samme med Bærum og Lillehammer.

Det er fire ishaller under bygging.

-Arena Nord, Åsane (Bergen)
-Risenga Ishall, Asker
-Frogner ishall, Oslo
-Nye Jordal Amfi

Etter som Nye Jordal erstatter "gamle" Jordal blir nettotilskuddet tre ishaller. Vi går dermed fra 50 til 53 ishaller før utgangen av 2021. Men selv om Nye Jordal ikke direkte øker antallet ishaller, kan det indirekte komme to ishaller pga etterbruken av den midlertidige ishallen på Jordal som nå er pakket sammen. Moss Hockey ønsker å kjøpe teltet og dermed gjøre Ørejordet hockeybane om til en ishall. Og Trondheim kommune vurderer å kjøpe kjøleanlegget og vantet, i tillegg til et nytt telt, for å øke kapasiteten i byen fra tre til fire flater i påvente av en mulig ny dobbelthall på Tiller.

Den eneste ishallen som er vedtatt men ikke igangsatt bygging er Fredrikstad Arena som får to flater, og erstatter Stjernehallen som skal jevnes med jorda.

Ift prioriteringen av seks nye ishaller så er det Idrettsforbundets anleggspolitikk. Det blir nå spennende å se hvor evt nye haller blir bygget, og hvor raskt de kommer på plass. Jeg tror ingen av de fire hallene som er under bygging er aktuelle for de ekstra midlene fra anleggspolitisk program. Man søker spillemidler, og avventer svar som kommer i mai hvert år før man vet hvor mye kommunen må sette av i budsjettene. Men Fredrikstad vil nok kunne søke om totalt 32 mill hvis ikke byggearbeider starter før neste høst.

Oppsummert har vi snart 53 ishaller. I tillegg kanskje to plasthaller. Og vi har idrettens forslag til nytt nasjonalt anleggspolitisk program på 1,2 milliarder kroner med seks års varighet, hvor seks nye ishaller står som punkt 1. (Men det er Kulturdepartementet som fastsetter innhold og størrelse
på et anleggspolitisk program. Det gjenstår å se om de følger opp idrettens ønsker).

sorum
Posts: 343
Joined: Wed Feb 26, 2020 12:33 am

Re: Ishallar/Baner utan grannar - kva med hockeymiljøet?

Post by sorum »

Vi kan bruke Bugårdsparken Ishall i Sandefjord som eksempel på dette med spillemidler og anleggspolitisk program. Ishallen åpnet i mars 2018. To år tidligere fikk ishallen 4 mill fra daværende anleggspolitisk program. Det kom da i tillegg til ordinære spillemidler. Jeg har ikke funnet ut hvor mye det utgjorde i 2016, men jeg tror det var 12 mill den gang. Som er øket til 15,5 mill nå. Slik begrunnet Kulturdepartementet tildelingen av de ekstra 4 millionene https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/4 ... id2479061/

Etter enda en gjennomlesning av NIFs nye anleggspolitiske program for 2019-2023 ser jeg nå at det står følgende vedr forslaget om 99 mill ekstra til 6 nye ishaller: -Innstilling til fordeling til konkrete prosjekter skal bygge på vedtatt anleggsmål og -strategier.

Man finner ingenting om anleggsmål og -strategier på hockey.no https://www.hockey.no/forbundet/anlegg/ Her vil jo "Fjella" sitt spørsmål om vi skal prioritere flere haller i områder hvor det allerede er haller fra før, eller om vi skal fylle "svarte hull", stå sentralt. Hvis man ønsker å prioritere det siste må Forbundet intensivere påvirkningen rettet mot kommuner uten ishall, spesielt hvor det eksisterer et ishockeymiljø men også hvor mange av en kommunes barn og ungdommer må reise til nabokommunene for å utøve ishockeysporten. Dette kan f.eks være Bodø, Sandnes, Arendal, Drammen, Indre Østfold eller Ringsaker. Selv om det kanskje blir "ja takk, begge deler".

Samtidig bør det være åpning f.eks for at Fredrikstad og Trondheim kan få del av de 99 ekstra millionene hvis deres prosjekter har positiv fremdrift, mens det ikke blir "napp" hos flere av de "svarte hull"-kommunene.

Post Reply